Indekser for vekster og jord
GeoPard kan beregne vegetasjons-, fuktighets-, klorofyll-, jordlysstyrke- og andre indekser.
Liste over indekser basert på satellittbilder
Alle satellittbilder er korrigert og optimalisert for visning og analyse.
Artikler på GeoPard-bloggen
Å velge ulike bildevisninger hjelper deg å forstå jordet ditt bedre ved å fremheve godt utviklede områder og avvik ved fremspiring av avlinga. Disse visningene inkluderer:
RGB – Naturlig eller ekte farge (rød, grønn og blå).
NIR – (standard) en kombinasjon av ikke-synlige (nærinfrarøde) og synlige (rød, grønn) deler av spekteret. Det øker lesbarheten av dataene: vegetasjonen vises i røde nyanser med områder med tett vegetasjon i klart rødt, og jorda går fra mørk til lys grønn eller grå.
EVI2 – Enhanced Vegetation Index (fra 0 til 2,4) er å foretrekke fremfor NDVI på jorder med tett plantedekke, der NDVI kan mettes. Denne visningen kan brukes til å analysere avlinger i alle vekststadier.
LAI – Leaf Area Index (fra 0 til 5,86), en dimensjonsløs størrelse som beskriver plantedekke. Fordeling fra bar jord til tett plantedekke. Den går fra bar mark (indeksverdi 0) til tett plantedekke (indeksverdi 3,5 og høyere ved vekstsesongens topp) og vises i røde til grønne farger.
NDVI – Normalized Difference Vegetation Index (fra 0 til 1) er en god indikator på avlingshelse og viser fordelingen av grønn vegetasjon. Det er likevel begrensninger ved bruk av denne visningen i starten av vekstsesongen (påvirket av jord) og ved topp vegetasjon (metning). Den vises fra rødt til grønt på kartet.
GNDVI – Green Normalized Difference Vegetation Index (fra 0 til 1). Den er mer følsom for forskjeller i klorofyll enn NDVI og anbefales for vekster i tidlig til midt i vekstfasen. Fordelingen vises fra rødt til grønt på kartet.
IPVI – Infrared Percentage Vegetation Index (fra 0 til 1). Denne indeksen er funksjonelt den samme som NDVI, men den er raskere å beregne.
GCI – Green Chlorophyll Index (fra 0 til 7). Denne indeksen brukes til å vurdere klorofyllinnholdet i bladene og kan brukes på mange ulike plantearter. Den hjelper med å måle plantehelse når klorofyllinnholdet synker i stressede planter. Fordelingen vises fra lysegrønt til mørkegrønt på kartet.
SAVI – Soil Adjusted Vegetation Index (fra 0 til 1,5) minimerer påvirkningen fra jordlyshet. Den er mest nyttig i starten av sesongen, når plantene står spredt eller i rader og jorda er tydelig synlig, og gjennom midt i vekstfasen, når plantene fortsatt ikke dekker hverandre.
OSAVI – Optimized Soil Adjusted Vegetation Index (fra 0 til 1). Den brukes best i områder med relativt glissen vegetasjon og for vekster i tidlig til midt i vekstfasen. Den vises med en rød-til-grønn forklaring.
NDWI – Normalized Difference Water Index. Den brukes til å skille vann fra tørt land og til kartlegging av vannflater. Den vises i blå nyanser på kartet.
WDRVI – Wide Dynamic Range Vegetation Index (fra -0,6 til 0,4). Denne indeksen brukes til en mer avansert analyse av avlingas fysiologiske og fenologiske egenskaper. Den bruker de samme båndene som NDVI, men anvender et utvidet dynamisk område.
SBI – Soil Brightness Index. Den brukes som en indikator på organisk materiale i jorda, sand og salinitetsområder, og er viktig for å studere endringer i jordtilstanden over tid. Sandjord, med lysere farge og grovere struktur, reflekterer mer lys og får derfor høyere verdi på Soil Brightness Index. Leirjord, som er rikere på organisk materiale og fuktighet, ser mørkere ut og får lavere verdi.
NDMI – Normalized Difference Moisture Index. Normalized Difference Moisture Index brukes til å bestemme vanninnholdet i vegetasjonen. Den er ideell for å finne vannstress i planter. Bedre vegetasjon har høyere verdier. Lavere verdier for fuktighetsindeksen tyder på at plantene er stresset på grunn av utilstrekkelig fuktighet. Tolkning:
(-1; -0,8) Bar jord;
(-0,8; -0,2) Nesten ingen eller svært lav plantedekning;
(-0,2; 0) Lav plantedekning med høyt vannstress ELLER svært lav plantedekning med lavt vannstress;
(0; 0,2) Gjennomsnittlig plantedekning med høyt vannstress ELLER lav plantedekning med lavt vannstress;
(0,2; 0,4) Høy plantedekning med høyt vannstress ELLER gjennomsnittlig plantedekning med lavt vannstress;
(0,4; 1) Høy og svært høy plantedekning uten vannstress.
MSI – Moisture Stress Index. Moisture Stress Index brukes til analyse av stress i plantedekket, prognoser for produktivitet og biofysisk modellering. Høyere verdier av indeksen indikerer større vannstress i plantene og lavere jordfuktighet og vanninnhold. Verdiene for denne indeksen ligger fra 0 til mer enn 3, med det vanlige området for grønn vegetasjon på 0,2 til 2.
CCCI – Canopy Chlorophyll Content Index. Canopy Chlorophyll Content Index (CCCI) er en todimensjonal fjernmålingsindeks som er foreslått for å anslå N-status i avlingen. CCCI bruker reflektanser i de nærinfrarøde (NIR) og røde spektralområdene for å ta hensyn til sesongmessige endringer i plantedekket, mens reflektanser i NIR- og fjernrøde områder brukes til å oppdage relative endringer i klorofyll i plantedekket, som er en indikator for N-innhold.
MCARI – Modified Chlorophyll Absorption Ratio Index reagerer på klorofyllkonsentrasjon i bladene og reflektans fra bakken. Generelt betyr høye MCARI-verdier lavt klorofyllinnhold i bladene. MCARI har svakheter når det gjelder å forutsi lave klorofyllkonsentrasjoner, særlig fordi påvirkningen fra jordsignalet begrenser funksjonaliteten.
TCARI – Transformed Chlorophyll Absorption Reflectance Index er en av flere CARI-indekser som viser den relative mengden klorofyll. Den påvirkes av reflektansen fra jorda under, særlig i vegetasjon med lav LAI.
MCARI/OSAVI og TCARI/OSAVI er de integrerte formene av CARI for å få bedre linearitet med klorofyllinnhold og større motstand mot leaf area index (LAI). Forbedringen skjer fordi de røde og NIR-reflektanser ble erstattet av grønne, røde og rødkant-reflektanser. Kombinasjoner av indekser kan brukes til å anslå klorofyllinnhold i plantedekket.
Sist oppdatert
Var dette nyttig?